Mens jeg venter

I påvente av samlede tanker og overskudd til å skrive ned det jeg egentlig mener, har jeg funnet frem et gammelt utkast det var litt morsomt å begi seg ut på på nytt. Det er inspirert av en av mine to favorittbloggere, ingen ringere enn Nadia! Hennes «jeg-liste» finner dere her :)

Hva bruker jeg helst pengene mine på?
Ferie! Uoppdagede steder hvor elektronikk kan legges igjen hjemme og nye kulturer kan oppleves og nytes til det fulle.

Hvilket twist ligger alltid igjen til slutt?
Marsipan-twisten..

Hvordan ser min perfekte fridag ut?
Enten: Sol med varm bris, et teppe og en page-turner av en bok, og ingen insekter! Eller: Torden, lyn og plaskende regnvær, en kopp med noe deilig varmt i, et pledd og en herlighet av en bok!

Hva var det siste som gjorde meg forbanna?
En blanding av et sviktende system, vil jeg tro. Eller naive mennesker som ikke skjønner at egne handlinger fort kan gå utover andre.

Hva var det siste jeg lo so hardt av at latteren gikk over til stille hikst?
Oj oj – det egner seg ikke på trykk! Men moro, det var det så absolutt!

Om jeg kunne gjøre DET JEG VIL med livet mitt, hva ville jeg gjort?
Jeg ville kjøpt meg en flott enebolig (uten gjenboere og med stor hage), hatt tid til å pusse den opp slik jeg måtte ønske, og så ville jeg skapt meg et hjem. Et sted for å slappe av, et sted jeg nyter å være, hvor kjøkkenet er fylt med kjærlighet og kontoret er fylt med bokhyller og alskens kreative duppedingser.

Om jeg fikk kvitte meg med én uvane helt gratis – hvilken hadde det vært?
Pelling. Ansiktskløe, om du vil. Eller kviseklemming. Hender i ansiktet! Få det bort!

Hva er min aller beste egenskap?
Jeg ble en gang fortalt at jeg hadde mye kjærlighet å gi, kanskje det er det?

Hvilke hverdagsgreier gjør meg lykkelig?
Når solsikkene spirer, kjøkkenbenken er tom for oppvask, når Kasper leser Donald og jeg tørker støv, eller når jeg sitter på en stol og ser solnedgangen gå ned bak fjellene 

IMG_8795a

Arbeidslyst kom til meg!

Første og siste eksamen på bachelorstudiet er endelig overstått, og igjen står bacheloroppgaven. Jeg har tusen grunner til at det ikke er nødvendig å skrive på den akkurat nå, selv om jeg vet at jeg må ha den ferdig innen torsdag kveld – for på fredag reiser jeg til Stockholm med Isabel! Eurovision-stemning her kommer vi! Vi har dessverre ikke fått tak i billetter til selve finalen, men jeg regner med at det blir en strålende helg likevel. Mandagen etter har jeg bestemt meg for å ta fri, og så er det jo selveste 17.mai på tirsdagen – hvilket minner meg på at jeg må få strøket bunadsskjorta før torsdagen også.

Jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake. Snæiks.

Heisann, maimåned!

Det er så mange ting som gjør at jeg forstår at vi plutselig er i mai! Hjelp! Det er bare én uke igjen til første (og siste!) eksamen dette semesteret, og tegnene på eksamenstid lar ikke vente på seg. Jeg nevner i fleng:

Det at jeg ble slått ut med feber og kraftig forkjølelse i helga, for eksempel. Eller at Kasper nå snorkler (ja, snorkler) seg igjennom natta, ikke helt med feber, men kanskje ikke helt uten heller? Det er også helt plutselig veldig mange spennende ting det er helt nødvendig å gjøre her hjemme – som å vaske gummiringen på vaskemaskinen. Og glasset i døra. Nøye. Eller å fascinere seg godt og lenge over hvordan maurboksen tiltrekker seg maur på rekke og rad. Det forsvant noen minutter der, gitt.

Og så var det de små oppbevaringseskene som skulle sorteres, det passet det fint å gjøre nå. Samt å rydde i klesskapet, og gjøre klar en pose med gi-bort. Det var det godt å få gjort. Når kvelden så kommer er det jo på tide å stresse ned, så det kunne jo ikke passet bedre å lese noe ikke-pensum, endelig. Å sovne på sofaen mellom hosteanfallene til minsten er heller ikke å forakte, det er så lenge siden sist og jeg har jo ikke så mye annet som må gjøres.

Når de to timene du har til lesing blir til en halv fordi du selvfølgelig kan skrive ut 200 sider for noen på kontoret, og en butikktur plutselig tar 20 minutter og ikke 5. Og da kan ikke den siste halvtimen brukes til noe produktivt uansett, så da er det bare å gi opp.

Og så var det alt jeg rakk å liste opp i dag, jeg er rimelig sikker på at morgendagen byr på nye spennende eventyr som passer seg godt i en eksamensperiode. God kveld!

Lavt, lavere, lavest

Jeg kom meg til legen til slutt, på fredag. Med sommerfugler i magen og klump i halsen mannet jeg meg opp, og gikk inn med hodet hevet. Jeg forklarte hvordan tidligere leger har avfeid meg, gjerne ved å forklare meg at plagene bare er noe jeg innbiller meg, at dette må være av psykisk karakter, eller at jeg skal komme tilbake om 3-4 uker om plagene vedvarer. Fastlegen min lyttet og nikket, og tok meg på alvor. Det var uendelig godt. Han sjekket om jeg har krystallsyken, men kunne hverken bekrefte eller avkrefte. Han har sendt en henvisning til MR for å sjekke hodet og ører, jeg tok blodprøver, og så. Så sjekket han blodtrykket mitt.

78 over 48. Psykisk du liksom. Plager jeg bare innbiller meg, du liksom.

I helga har jeg vært på voksenlederkurs i regi av 4H i Drammen, og vært så heldig å kunne delta på både førstehjelpskurs og psykosialt førstehjelpskurs, samtidig som vi har drøftet, diskutert og erfaringsutvekslet alt som er relevant for å være leder på leir. Jeg har delt rom med broder’n og spist meg mett på hotellbuffet, og utsatt reaksjonen på mitt tydeligvis ekstremt lave blodtrykk.

Den kom i går, og den kom hardt. Lavt blodtrykk. Ør i toppen, trykk i ørene. Sliten. Jeg drikker vann, og prøver å prosessere hva dette her liksom skal bety. Blir det høyere av seg selv over tid? Må jeg gå for halv maskin i mange år fremover? Betyr det at jeg kanskje burde ta såpass hensyn til meg selv at jeg bare MÅ lære meg å si nei til alt jeg liker å gjøre? Burde jeg sykemelde meg en stund, for å se om det blir bedre med fullstendig avslapp? Kommer jeg til å være sliten bestandig?

Det er fint med noe konkret å forholde seg til, altså. Det kan jo hende det til og med viser seg å være noe annet i tillegg, som kan behandles og som kan gjøre at jeg føler meg litt bedre. Det tør jeg ikke håpe på. Men jeg må bearbeide dette litt, altså.

Lavt blodtrykk. Jaja.

Hvorfor må alle innlegg ha tittel?

Jeebuz, det er vår! Jeg har endelig hentet allergitablettene mine, og om jeg er heldig slutter jeg å nyse rimelig raskt nå. Om jeg husker å ta dem, da. Hestehoven er overalt, hvitveisene titter frem, og det er grønne skudd på alle trær. Jeg storkoser meg med vår og varmere vær, og tar meg selv i å smile på vei hjem fra barnehagen bare fordi vi kan ha vinduene oppe uten å fryse i hjel. Kasper har hull i alle buksene sine og ser ut som en feier i fjeset hver eneste ettermiddag, fuglene kvitrer når vi våkner om morgenen og da er det bare en ting igjen å si om det – hurra for våren!


Siden sist har jeg fått meg ny jobb; jeg er ansatt i et 65% vikariat som lærer, og jeg liker det. Jeg sa ja fordi jeg ikke turte, og fordi jeg trodde jeg kom til å slappe av og roe ned hver gang jeg skulle på jobb. Jeg hadde helt rett, og jeg er glad jeg skal være der helt frem til juni. Det er også ekstremt deilig å endelig være tilbake i arbeidslivet! Hurra for det også!


Bachelorintervjuene gikk også så det suste, og jeg skriver på selve oppgaven litt her og litt der, med varierende motivasjon og resultat. Temaet er evnerike og motivasjon/lærelyst, og det er råspennende. Det er bare kjedelig å måtte skrive hele greia, liksom. Men, jeg har fortsatt stor tro på at jeg skal bli ferdig innen fristen, og kjenner jeg er spent i hele kroppen på å se hva det ferdige resultatet blir.


Når det kommer til formen er det dessverre ikke mye å skryte av. Jeg hadde nok et «anfall» i går, svimmelhet, trykk i hodet og litt diverse småsnacks som gjorde så jeg holdt på å gå rett i bakken. Sist det skjedde var i januar, men det er ikke akkurat noen hemmelighet at det er godt over et år siden jeg var 100% frisk sist. Jeg husker helt ærlig ikke egentlig hvordan det er, det å føle seg frisk og rask. Denne gangen har jeg samlet styrke og skrevet notater, og om legen min nok en gang velger å ikke ta meg på alvor har jeg store planer om å kreve henvisning til øre-nese-hals. Det burde gå, så som så. Nok om det.


For å avslutte med en sykt spennende og nervepirrende ting; jeg har søkt meg inn på en master i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse, samtidig som jeg har stilt til valg som campusleder i campusstyret Notodden neste år. Jeg går med andre ord helt sinnsykt spennende tider i møte, og har enda ikke helt rukket å prosessere mine egne planer. Jeg tror det kommer til å bli veldig bra, veldig givende, og veldig lærerikt! Stay tuned, som de sier.


Og jo, så er jeg forelsket, da. Kniz.

 

Jeg tenker stadig på å skrive noe her på ‘le blog’ forresten, men med våren og sola og forelskelsen så blir det så innmari kleint og klisjé at jeg står over. Dessuten så har jeg jo tusen baller i lufta! Og så vet jeg heller ikke hvordan man avslutter et innlegg. Snakkas.

Bedre nå!

Kasper fikk seg én dag i barnehagen før påskeferie, det blir hyttetur, det blir bachelorintervjuer, jeg har vært på ‘jobbintervju’, det er sol og varmt og årstid for vakre solnedganger – og plutselig smilte livet litt likevel!

_MG_0988

Jeg gikk inn i påskeferien med latter og litt gåsehud, takket være andreklasse idrett’s fantastiske og morsomme dansepresentasjoner tidligere i dag. Like gøy å overvære i dag som det er hvert år! I morgen kommer Kristine, vi skal være effektive studenter og feire oss selv med en tur på kino, bedre start kunne vel påska egentlig ikke fått?

_MG_0956 1God påske!

 

Ferie, sa du?

«Går det bra?»

«Nei. Men det går bra»


Søndagen som kommer skulle jeg egentlig dratt avgårde på hyttetur. Målet var ei hytte på fjellet, 11km med ski på beina for å komme frem. Ikke innlagt vann, ikke strøm, ingen dekning. Jeg så for meg kortspill, frisk luft, sol og god mat. Appelsiner og kvikklunsj, en snømann eller tre – kanskje til og med en real snøborg. Solbrente fjes på vei hjem igjen. Skikkelig påskeferieJeg har gledet meg som en unge i en godtebutikk, og skrytt ferien jeg skulle på opp i skyene til alle som har hatt et ledig øre. Sommerfuglene har flagret mens jeg har tenkt på den planlagte ferien som et realt spa-opphold: stressdempende og godt for sjela.

Og så – schwoop, poof! Det var den ferien. Den forsvant som dugg for sola, kan man vel si, da det ene reisefølget bestemte seg for at hele opplegget var som en bøtte isvann over hodet – og avlyste med den dårligste unnskyldningen jeg har fått på lenge. Det er lov å si at man angrer. Det er drittsekk-oppførsel å lyve seg unna.

Så her sitter jeg. Skulle egentlig skrevet ferdig et arbeidskrav – holdt på å bestille meg en trøste-ferie til Mallorca med en drøy prislapp på 15 000,- isteden. Lurer på om 5 minutter i skolens solarium hver dag i hele påska vil ha samme nytte. Billigere er det, i alle fall. Skyter i blinde og håper jeg kan få til to bachelor-intervju i påska. Kanskje i Tromsø, så blir det litt ferie likevel.


Kasper har vært hjemme fra barnehagen siden torsdag, og med unntak av fredagen har formen vært god. Stadig tilbakevendende små-feber har holdt han hjemme, og vi har tatt livet med ro. Heldigvis har jeg en helt fantastisk søster, som stiller opp og har vært hjemme med godklumpen i dag så jeg slapp å gå glipp av enda en forelesning. Takk! På den positive siden har hvilepulsen fått senke seg, og alle de småtingene som egentlig tar veldig kort tid men som man aldri helt får seg til å gjøre – er gjort. Støv er tørket, bokhylla er ryddet og nattbordet som fungerte som rundkjøring midt på stuegulvet er plassert i boden. Vasken på badet er ikke tett lenger, og sengetøyet er skiftet.

Sånn sett har de siste dagene vært veldig mye bedre enn de syv dagene før der igjen, og om ferien blir hjemme så skal jeg da klare å nyte den også. Må bare justere topplokket litt først. Kanskje ta litt sol. Se frem til å kunne sove ut. Krysse fingrene for fint vær og lange rusleturer uten noe å rekke. Jada, det skal da bli ferie av det også.

PicMonkey CollagekkKKOg sist men ikke minst; det har ikke stått på humøret de siste dagene. Aner jeg en liten Asbjørn Brekke oppe til høyre der?

God mandag!

 

Trøtt i trynet

Mandag. Nok en morgen. Som vanlig kald, trøtt og ikke helt lysten på frokost. Som vanlig alt for enkelt å trykke på slumreknappen, og alt for vanskelig å rulle ut av senga. For en gangs skyld oppe klokka sju, for en gangs skyld tid til å spise sammen og kose oss før skolen begynner kvart over ni. Ikke nødvendig å kaste seg rundt for å finne klær, hurtigskrape bilen og rase hesblesende inn i kantina på jakt etter kaffe, etter en superkjapp levering i barnehagen.

Misforstå meg rett da, jeg liker mandager. Og jeg liker lange morgener. Jeg synes det er fantastisk koselig nå som jeg sitter her og skriver og Kasper sitter på gulvet og leser. Og at vi har spist frokost sammen. Å kjenne at man sakte men sikkert våkner og at det er håp for denne dagen også. Det er heller ikke sånn at jeg slumrer i et par timer hver eneste dag, men at det er et problem er helt sikkert. Jeg er. så. trøtt. i trynet om morgenen.

Så, er det noen som har noen tips? Jeg har prøvd mang en gang, og det handler helt sikkert også om viljestyrke. Men kanskje det er fler der utesom ikke har klart å åpne øyelokka om morgenen som plutselig fant ut av noe som gjorde det litt enklere? I mellomtiden får jeg bare fortsette å prøve.

_MG_0797God mandag!

En, to, tre – oppladet

_MG_0631 1

Helgen kunne ikke vært bedre – vi har virkelig slappet av og storkost oss. For første gang har jeg også vært så heldig å få både morsdagskort og hjemmelaget glitterhjerte, og verdens beste Kasper har ønsket meg og alle dere andre fantastiske mammaer en deilig morsdag!

Søtere blir det ikke ♥

Laurdag ♥

IMG_0672 IMG_0676I dag har vi hatt besøk av tante, kost oss på tur rundt Tinnemyra, og slappet av etterpå på kino. Formen er stigende og det er håp for en bedre neste uke! Nå skal jeg kose meg og slappe godt av resten av kvelden, og håpe på at søndagen i morgen blir like fin.

God helg!