Kjærlighet

NOTODDEN ♥

Fredag 30. juni tar jeg mine siste pust og steg som innbygger på Notodden, og det er. så. trist. Her har jeg bodd, traska, vært sjuk, vært lykkelig, studert, jobba og kjent på livets opp- og nedturer i fire år – og nå er det på tide å finne nye eventyr andre steder. Jeg flytter til Larvik, nærmere min besteste hjertesten, men alle (og jeg mener alle) dere jeg har blitt kjent med i denne fantastiske lille varme byen blir med meg i hjertet. Kanskje ikke verdens navle, men Notodden – jeg har forelsket meg i deg. Du har naturen, du har menneskene, du har hjerterom.

Jeg mener – seee på disse blidfisene da. Her har vi gått på tur rundt Tinnemyra og på Eikeskar, feira 17. mai, kost oss med verdens beste nabokatt (Kitty ♥), plukka blåbær og pynta gulrøtter. … snakker om Tinnemyra. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger du har gitt meg sjelefred. Med din vakre natur, høst, sommer, vinter og vår. Et pynta juletre på veien, tur på isen om vintern. Tåke, sol, varm vind og måker. Og menneskene; disse vakre menneskene jeg har møtt mens vi har bodd her. På voksenopplæringa, frivilligsentralen, Skoland, i barnehagen, i byen, på skolen – og ikke minst Mathea ♥ Og hallo, vi har sett Bare Egil synge «Arne går mot døra».
Høgskolen. Hvor ville jeg vært i dag uten den? Fra Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Sørøst-Norge, fra tillitsvalgt til campusleder. Fra ufaglært til spesialpedagog. Fra ‘tør ikke rekke opp hånda i timen’ til å holde tale for hele administrasjonen og studenter på campus. Fra kjenner ingen her til møtt de beste menneskene ever. Jeg trenger egentlig ikke si mer. Hjerte-hjerte. Halloooooo Telemark! Hvorfor er du så mye vakrere enn sjø og strand?? Okei da, sjø og strand står høyt på lista, jeg er tross alt fra Vestfolds kystlinje. Men Telemark altså, du har satt spor i dette blaute natur-hjertet for alltid ♥Så må vi ikke glemme hvordan du har tatt vare på meg gjennom flere perioder med sykdom. Fra betennelse i magesekken, via kyssesyken, til et treukers opphold på psykiatrisk. Og den gangen Kasper kutta seg i finger’n. Jeg holdt på å daue. Men han var så flink, og jeg har aldri vært stoltere over hvordan hjertegullet håndterte det hele ♥Mens vi er inne på temaet hjertegullet; her på Notodden har han fått venner for livet. De aller beste vennene man kan ha, som vi fortsatt har kontakt med selv om lillegullet (som begynner å bli stor, 5 år snart hallo) bor i Larvik. Åh ♥

Haha, dette innlegget kunne jeg egentlig kalt «Ode til Notodden». Men det er nå sant, jeg elsker deg Notodden. Det er på tide å ta farvel. Au revoir, på gjensyn, hasta luego, vi snakkes, suss og klem. Tårevått. Jeg kommer til å savne deg. Masse. Jeg kommer tilbake, no worries.

Advertisements
Bare Line · Kjærlighet

PÅ EN DÅRLIG DAG

 

IMG_0142Depresjon, er det å være: nedtrykt, nedstemt, sliten, deppa, trist, full av savn, rastløs, sint, frustrert, lei, litt uttafor?

Eller er det: håpløshet, tomhet, mørke, skam, energiløshet, selvforakt, selvhat, indre uro?

På en god dag finner jeg meg selv i den øverste kategorien. Jeg dupper inn og ut av den endeløse følelsen av å være nedstemt og uttafor, men om jeg er heldig kan jeg likevel klare å «bare». Om det er å stå opp før klokka tolv, spise mer enn en halv pakke polarbrød på en dag, pusse tenner. Flytte meg fra senga til sofaen, og fra sofaen til senga i høvelig tid. Gå en tur, kort eller lang, og tenke at det er godt nok for i dag.

IMG_7540

På en dårlig dag er det mørkt. Selv det å gå i postkassa føles ut som et triathlon, for ikke å snakke om det å stå opp, føle seg opplagt og snakke med andre mennesker. Det er ikke «bare» å gjøre noe som helst, selv det som for friske mennesker virker tåpelig å ikke orke. På dårlige føler jeg meg ofte som dette:

«Jeg føler meg som verdens dårligste menneske. Jeg klarer ikke å være der for de jeg bryr meg om på den måten jeg ønsker. Jeg klarer ikke å konsentrere meg nok til å lese en bok, langt mindre pensum. Jeg klarer ikke å jobbe, jeg klarer så vidt å ta vare på meg selv. Å gå på butikken er et ork. Å betale regninger er et ork. Å være med folk er et ork. Å stå opp er et ork. Å leve er et ork.

Og det aller verste er meldingene jeg ser men ikke har energi til å svare på. Brevet jeg har tenkt på å skrive. Overraskelsen jeg har tenkt på å sende av gårde i posten. Deg jeg har tenkt på å besøke. Deg jeg har fortalt at jeg skal ta en kaffe med.

Deg jeg ikke har snakket med på lenge men som jeg tenker på nesten hver eneste dag. Fordi jeg er glad i deg, og jeg bryr meg om deg. Men jeg er tom for energi. Jeg er tom for livslyst. Kanskje.

Jeg vil bare ha energien tilbake! Jeg vil løpe, jakte på sommerfugler, hoppe på trampoline, blåse såpebobler, bade, lage snømann og ake, plukke blåbær. Våkne hver morgen og være uthvilt. Føle meg våken og opplagt før jeg går på jobb. Ikke ha vondt i kroppen hele tiden. Føle at kroppen er sterk, sunn og frisk. Gå på kafé, være med venner. Ha latterkrampe».

I dag er en god dag. Jeg har stått opp tidlig, spist frokost og gått en lang tur i skogen. Hvordan i morgen blir vet jeg ikke enda, og om jeg orker å snakke med noen i dag er heller uvisst. Kanskje har jeg brukt opp all energien i dag, kanskje ikke.

cropped-img_0704.jpg

Kjærlighet

LAKENSKREKK

Du vet den følelsen når du ikke egentlig er så trøtt så du skal bare se et par episoder før du legger deg til å sove? Og så blir de to episodene til ti femten, og plutselig har sola stått opp og fuglene synger og du innser at du har vært våken hele natta? Og at om du legger deg nå, så kommer du til å våkne alt for sent i kveld, og så har du snudd hele døgnet fullstendig?

Jepp. God morgen verden. Det hjelper selvfølgelig ikke at Viaplay gnir det inn og sier i fra i store røde bokstaver at alle sesongene av Grey’s Anatomy forsvinner om 10 dager. Og du bare er på sesong 8. Av 12. Jeg får flashbacks fra videregående med tilhørende blandede følelser.

Og forresten! Påska var nydelig. Litt slitsom, men mest fin med akkurat passe lite innhold.

Kjærlighet

PÅSKEFERIE

I morgen starter jeg ferien og reiser sørover, påsken i år skal tilbringes med familie. Kasper og jeg skal plante påskeliljer og bygge fuglekasse, og jeg krysser fingrene for sol og varme og late deilige dager på verandaen. Og påskequiz i sofakroken. Påskeeggjakt i hagen, og alt mulig annet som ikke krever allverdens av form, men som bare er kos og nyt.

Og så håper jeg virkelig, inderlig at de nye avokadobeibisene har begynt å spire og gro bittelittegranne innen jeg kommer hjem igjen ♥ Glad påsk!

Bare Line · Kjærlighet

TOM FOR ORK

Kjære Line.

Det er helt greit å være tom for ork. Du skal ikke skamme deg fordi du så vidt orker å gå ut av senga. Det er heller ingenting i veien for å gå i joggebukse en hel uke i strekk, og ligge på sofaen og se tre sesonger av Skam på bare 2 dager. Det er også lov å være så sliten at du ender opp med å sove 24 timer sammenlagt på de samme to dagene.

Jeg vet at du er så sliten at bare det å skulle gå ut med søpla er et ork. Jeg vet at du har det fysisk vondt inni deg fordi du ikke har energi til å være tilstede sammen med folk, og fordi du ikke orker å gå deg en tur i det fine vårværet. Jeg vet at du er så innmari lei deg fordi kroppen din er så sinnsykt tung og sliten, når du aller helst skulle ønske at den var sterk, frisk og sunn.

Jeg vet at du har dårlig samvittighet fordi du ikke har tatt en runde med støvsugeren, ikke har vasket opp, og ikke har tørket støv. Jeg vet også at du prøver å late som ingenting, og at du ikke vil vise verden at hverdagen er tung og vanskelig fordi du er så sliten.

Men kjære Line, vet du hva? I dag sto du opp. Du gikk ut av senga, og tok på deg joggebuksa. Du spiste frokost. Du vannet plantene. Du dusja, til og med. Og noen ganger så er det det eneste du trenger å tenke at du må gjøre. Stå opp, altså. Orker du ikke å dusje, så orker du ikke å dusje. Det kommer en dag i morgen også. Nyt det å gjøre ingenting, kast den dårlige samvittigheten ut av vinduet, aksepter at du er sliten og kast bort tid med den største glede.

Slapp av ♥

Kjærlighet

DE SISTE 14

Fine mennesker, ikke fullt så fine mennesker, oppturer, nedturer, såpebobler mot blå himmel, nye grønne planter og selvfølgelig – å komme hjem til et avokadotre som vokser og stortrives og nyter livet på kjøkkenbenken.

Mengder med sushi, tårer, latterkramper, seminar i Oslo, møte med rektor, et øyeblikks klarhet og en lørdagskveld i uklarhet – som resulterte i et par knær som aldri har vært så blålilla som de er nå.

Og ikke minst; det blir varmere, og lysere!
14 dager med nedtur og opptur.
Helt alright. 

Kjærlighet

PLANTEJORD PÅ STUEGULVET

Jeg hadde tenkt å vente til det ble varmere ute, så plantene kunne få seg en ordentlig dusj med vannslangen og kose seg i sola etterpå, men så gikk prosjekt kaffegrut-i-blomsterjorda skikkelig skeis. Jeg glemte å lese det med liten skrift: kaffegruten må være tørr, og blandes inn med jorda. Hvis ikke? Da får du mugg. Masse mugg. Og om du har gjort som meg, spedd på med litt utejord fordi du ikke hadde nok blomsterjord – ja, da skal du ikke se bort i fra at du får en aldri så liten ute-sopp i potta også.

Heldigvis for meg så er det ikke mye jeg setter større pris på enn de vakre grønne plantene mine (jeg ser forresten at jeg må kjøpe enda fler, har alt for mange tomme potter!), så da var det bare å finne frem de grønne fingrene, sette på godmusikk og kooose seg. Jeg skrapte vekk både mugg og sopp, fant frem de riktige kjøkkenredskapene og pottet om mens jeg fryyyda meg. Nå står det en-to-tre nydusja planter og koser seg på det varme badegulvet, og den aller største (som snart fyller hele 5 år, altså!) venter pent på tur.

Det er like før jeg raser ut på Hageland for å utvide familien med enda et par skjønnheter, jeg ser at jeg blant annet ‘mangler’ en aldri så liten Aloe Vera-herlighet, men så kan det hende at jeg burde rydde opp før jeg tenker på å reise herfra. Overskriften lyver ikke, det er plantejord på stuegulvet. Og i vasken. Og på badegulvet. Hehehe.

Obligatorisk Line-rydder-men-så-blir-det-sykt-rotete bilde ♥

Bare Line · Kjærlighet

Kjære Line

Jeg vet at du er sykere enn du viser verden, jeg vet at du sliter og jeg vet at du har lyst til å gi opp. Jeg vet at du er redd for hva morgendagen bringer hver eneste kveld, og at angsten og depresjonen drar deg inn i mørket. Pulsen stiger, kroppen fylles av uro, og du får ikke sove. Du våkner like trøtt og sliten som da du la deg, hever hodet og prøve å kjempe deg igjennom en ny dag. Jeg vet at du tror at alt du gjør er feil, og at du tror alle tenker at du bare sier dumme og teite ting, og at du oppfører deg som en snørrunge og er et forferdelig menneske. Jeg vet at du er usikker og nervøs, stressa og mye redd. Jeg vet at du tror at du ikke får til noen ting, og at du tror det du får til ikke er bra nok, godt nok eller mye nok.

Men, jeg er her for deg. Jeg står som en bautastein, ved siden av deg eller bare inni ditt eget hode. Jeg snakker ikke så mye, men jeg er trygg og varm og god, du kan stole på meg og jeg vil alltid, alltid være her. Jeg godter meg ikke, jeg er ikke skadefro, jeg holder deg i hånden når du trenger det og stryker deg over hodet om det er det du ønsker. Jeg er din egen lille Skybert, med selektiv mutisme og et godt og varmt innbilt fang. Jeg er din gode selvfølelse, ditt gode selvbilde – som du tror er så langt unna deg at du bare kan se meg for deg som en aldri så liten usynlig bestemorskikkelse ved din side.

Over tid vil du forhåpentligvis forstå at jeg er en del av deg, at du er meg, og at den roen og tryggheten du ser for deg at jeg har – den har du også. I mellomtiden gir jeg deg et aldri så lite tilbakeblikk på uke 10, en uke med både oppturer, nedturer og spennende og morsomme opplevelser.

Mandag: Du var så trøtt der du satt med kaffekoppen i hånda at du ikke skjønte at den varme følelsen på magen var deg selv som helte kaffen ut av koppen og utover t-skjorta. Du slappet av med andre ord, og det er bra!  Tirsdag: For å kvitte deg med rastløsheten tok du et gedigent oppgjør med boden, badet og bokhylla, mens du tulledanset til Dollie på kassett på boomblasteren. Du storkoste deg med andre ord, og det er bra!Fredag/lørdag/søndag: Du hentet Kasper i ny barnehage, dere besøkte oldeforeldre og gode venner, bygget lego, togbane og lo, og Kasper lekte Kaptein Sabeltann i badekaret. Du nøt det med andre ord, og det er bra!

Og sist men ikke minst, avokadospiren blir større og større for hver eneste dag som går, og du gleder deg så innmari til å komme hjem i morgen for å se hvor mye lengre den har blitt. Du har noe å se frem til med andre ord, og det er bra!

Kjære Line: du er god nok – hilsen deg selv.

Kjærlighet

The times they are a changing

Superbesøk fra Tønsberg, syrisk mat, dans og eksotisk musikk midt på dagen, glade mennesker og god stemning. Gull på tremila, en avokadostein som spirer, hvilepuls som synker og nye tider.

Den nye hverdagen er rar, rolig, komfortabel, og litt tom. Jeg har utfordret meg selv med en aldri så liten Facebook-pause, og har plutselig veldig mye tid. Kroppen som har skreket etter pause i lang tid får endelig, virkelig hvile, og det er godt. Jeg sover, pusler, rydder, kikker i taket og puster.

Den nye kjøkkenkroken er helt, helt ferdig, og er selvfølgelig full av grønne planter. Med litt hjelp fra denne siden (takk Nadia!) og kaffegrut håper jeg et par eller flere kvikner til, og snart snart snart ser jeg at avokadospiren titter ut av toppen av steinen og jeg elsker det.

_mg_0021_mg_0019_mg_0014

Spirer, tid, hvile, puster, elsker det ♥