Kjærlighet

Forandring fryder

Howdy!

Denne bloggen vil straks gjennomgå frydende forandringer, og innlegg skrevet etter 2015 vil derfor ikke lenger være tilgjengelige.

Fortsettelse følger.. 

 

Advertisements
Kjærlighet

Tilbakeblikk på 2015

Selv om 2015 var et år fullt av sykdom, var det også et år fullt av fine opplevelser og gode øyeblikk. Jeg har endelig ryddet i dokumenter, bilder, på eksterne harddisker og usb’er og har lagt ikke mindre enn 450 bilder i en egen mappe til fremkalling. Da det er 1,5 år siden sist jeg sist bestilte fotokopier til meg selv, ga det meg mulighet til å gå igjennom hele 2015’s forevigede øyeblikk. Og siden jeg sitter her og prøver å bli frisk, kommer det her et positivt tilbakeblikk på 2015!

_MG_7984

Januar: Vi startet året med besøk av verdens beste Laurence ♥ og nøt det faktum at vinteren kom med snø! Da Laurence reiste hjem igjen til Canada var Kasper godt fornøyd, han synes ikke noe om å ha besøk av noen som mamma kun snakket spansk og engelsk med. Jeg derimot, synes det hele var ganske trist, men vi fortsatte januar med å ta med oss akebrettet ut på tur, lage snølykter og snømenn – og krysset fingrene for at vinteren skulle bli lang og lys. Jeg ristet tristheten av meg, og begynte å planlegge familietur til Montrèal i 2017 med familien isteden!

IMG_9318

Februar: Været var fortsatt på vår side, og vi fortsatte med å grille, ake, lage snømenn og nyte livet. Frozen var en favoritt – og Olaf dukket opp både her og der. Kasper skjønte etter en ekstra kald tur at det var lurt å bruke votter i kulda, men før det rakk han å gi fra seg vinterens artigste gullkorn:
– Meg: Kom igjen Kasper, du må ha på deg votter!
– Kasper: Jeg. Har. Lommer!
(Hvorpå han demonstrativt stappet begge hendene i lommene på dressen).

IMG_9488
_MG_9360

Mars: Denne måneden forsvant snøen, før den like plutselig kom tilbake igjen. Vi rakk å finne frem sandkassa, og å lage vinterens siste Olaf. Kasper lagde egen sparebøsse i barnehagen, og jeg nøt utsikten av sola som går ned bak fjellene.

_MG_9873
_MG_9870
_MG_9855

April: Vi startet med påskestemning og hjemmelaget påskekylling, og fortsatt ferien hos mamma og pappa. Kasper bestemte seg for at fremmespråk ikke lenger var så farlig, og løp rundt og sa «hola guapa» og «adios» til brodern’s spanske venninne som var kommet på besøk. Jeg fikk sakte men sikkert formen tilbake, og fikk for første gang på lenge karret meg helt til topps på Eikeskar! Våren kom og med den kom humøret, vi koste oss i sola og den snikende varmen, og nøt hverandres selskap og stille morgener. April var også toppmåneden for blinkskudd og fine forevigelser:

_MG_9879
_MG_9898
IMG_9973
_MG_0124
_MG_0140
_MG_0127

Mai: Kontrastene var store mellom 80årslag og konfirmasjon, og fire eksamener på fem uker. Det ble en intens måned, men vi storkoste oss og visste at snart skulle sommeren komme og da kunne vi virkelig slappe av. Som vanlig fikk vi lurt til oss noen små rusleturer og pust i bakken, mens tiden fløy forbi samtidig som vi blunket.

_MG_0189
_MG_0111
_MG_0446

Juni: Jeg ble ferdig med eksamener og startet ferien, og ble bitt av basillen og skrev mye om #hjemmeferie. Vi fylte dagene med hjemmekos og utekos, og deltok på så mange familieaktiviteter i byen som vi hadde tid til. Jeg ble intervjuet av avisa, og synes det var meget stor stas (og litt flaut) da jeg fikk en tosiders med et gedigent bilde av meg på midten! Spenningen var til å ta og føle på – nå var det snart juli og vi skulle ut på årets store eventyr!

IMG_0775
_MG_0887

Juli: E N D E L I G! Årets viktigste feriemåned! Til å være godt planlagt var bilturen lite planlagt, men vi la i vei på årets varmeste dag, fant fram til brodern’s leilighet i Haugesund, kjørte videre til Hareidlandet, gikk på fjellet, besøkte familie, dro på Sightseeing i Ålesund og gjorde hjemturen til nok et eventyr. Jeg skrev «en uhøytidelig guide til bilferien» og reiste glad og fornøyd videre på Nordisk 4Hleir i Finland. Juli var forresten også måneden hvor jeg logget av internett, en gryende tradisjon jeg har store planer om å følge opp også i år.

_MG_7693
_MG_7555
IMG_7784
IMG_0021
IMG_0368
IMG_7540

August: Der juli var begivenhetsrik var august ganske tom. Kasper fortsatte i barnehagen, og jeg gikk tur i skogen. I retrospekt ser jeg at det egentlig var en helt fantastisk ting, jeg bearbeidet inntrykk fra en fin sommer, og ladet opp til en spennende høst. På ettermiddagene koste vi oss i hagen, og på kveldene satt jeg i sola og leste. Den største happeningen bortsett fra skolestart, var en heidundranes tur på Gaustatoppen – og Kasper’s 3års dag, ikke minst!

IMG_8176
_MG_0106 (2)
_MG_0177

September: Høsten kom med alle sine fine farger, og samtidig som jeg øvde meg på å finne roen løp jeg fra det ene kontoret til det andre mens jeg engasjerte meg i alt jeg synes var spennende. På ettermiddagene koste vi oss i hagen eller på tur rundt Tinnemyra, og jeg klarte nok en gang å forundre meg over hvor vakker høsten egentlig er.

_MG_0418
_MG_0328
_MG_0294

Oktober: Jeg hadde bursdag, den ble ikke feiret med noe større om-og-men, nabojenta og Ida kom innom en tur og vi nøt å bare være sammen. I oktober glemte jeg tydeligvis at et kamera (som jeg eier fler av) er til for å ta bilder med, og jeg ser nå at jeg kanskje kjørte ut litt hardt med engasjementet. Det er viktig å ta vare på balansen, og den fant jeg igjen i:

November: Jeg reiste til Slovenia! Jeg har hverken før eller siden vært på en så flott tur, hvor jeg lærte så utrolig masse og samtidig fikk slappet av og bare vært meg selv. Forberedelsene var krevende og angsten ble utfordret, men jeg kom hjem igjen et litt bedre menneske enn da jeg dro. Kasper og jeg fikk besøk av mormor og tante, og så avsluttet vi november med en tur til Gaustablikk før eksamensforberedelsene i gang.

IMG_8552
IMG_8630
_MG_0499
_MG_0480
IMG_0516

Desember: Jeg har korttidshukommelse og tror ikke desember bestod av så mye mer enn eksamener og fullstendig slappe-av ferie hjemme hos mamma og pappa, men det skal jo ikke sies for sikkert. At jeg fikk roet ned på den annen side, ble understreket av at hvilepulsen sank med hele 10, og kvaliteten på nattesøvnen bedret seg. Vi nøt det hele, og avsluttet året med våre kjære Odin, Bettina og Jesper ♥

IMG_0223

Så var det året gått!

Kjærlighet

Høsten har endelig kommet

_MG_0257 1Tinnemyra en herlig onsdags ettermiddag.

Min absolutte favorittårstid er høsten. Det har den vært så langt tilbake som jeg kan huske, og jeg er sikker på at den kommer til å være det i mange, mange år fremover. Ikke bare fordi hele verden rundt oss blir så utrolig mye mer spektakulær, med sine hundrevis av vakre farger i alle mulige spekter, men også fordi jeg er så mye mer glad i å være ute i disse tider. Det er akkurat passe temperatur, litt deilig kuldefølelse i kinnene, ikke så varmt at man svetter i hjel hvis man er aktiv, og ekstra herlig med noe varmt i koppen og et sitteunderlag under rompa. Det er med andre ord mye herligere å gjøre noe ute om høsten, og i går brettet jeg opp armene og gikk i gang med en mursteinshaug som en gang i tiden var stablet pent, men som bare har blitt skeivere og skeivere med årene vi har bodd her. Kasper hjalp til, og etter mange deilige timers arbeid kunne vi pent betrakte den nye installasjonen! Nabokatten, Kitty, kom også for å holde oss med selskap etterhvert, og for en gangs skyld fikk jeg tatt noen fine bilder av henne også. De er liksom gjengen min, Kasper og Kitty, og det finnes ikke noe bedre enn å tilbringe en ettermiddag ute sammen med de to!
_MG_0418 1_MG_0406 1Kitty dukket plutselig opp utenfor døra vår i august i fjor (rettere sagt i vinduskarmen, når jeg tenker over det), og har siden det stadig kommet på besøk for å kose og leke litt med oss. Innimellom sniker ho seg inn i stua, men vet veldig godt at det ikke er lov og fyker ut igjen med halen mellom beina om jeg får øye på henne! Ho ble fort en del av «oss», og det finnes ikke noe koseligere enn å gå ut av døra og bli møtt av blidfjeset selv. Vi ser frem til flere vakre høstdager ute!

Kjærlighet

Min tøffe treåring

Kjære Kasper, i dag fyller du hele 3 år!_MG_7693Du vet hva tre er, og kan både telle tre ting og vise hvor mange år du er med riktig antall fingre. Det er dog litt vanskelig på venstrehånden, da lillefingeren har fått hard medfart den siste uken. Tre ganger har vi vært hos legen for å få den ordentlig renset og stripset, og mens jeg har sitti med tårer i øynene og jobbet så godt jeg kan for å ikke overføre helseskrekken min til deg, har du hatt humøret med deg. Det gjorde vondt, det sa du, og du ville helst hjem, men du skjønte så godt at det var nødvendig likevel. På legevakta på mandag etter å ha blitt tråkket på i barnehagen snudde du deg og så på meg, og sa «det går bra, mamma», og så sjarmerte du legen i senk så dere måtte le litt begge to. Jeg er så stolt av deg, så imponert over hvilken person du er og utvikler deg til å bli. _MG_0020 1Du er omsorgsfull, deler ut klemmer til de som trenger det og trøster når du ser det trengs. Du er fantastisk flink til å takke, og husker på å si det for den minste lille ting. En høflig gutt er du! Du er smart, intelligent og har en imponerende hukommelse. Du trekker slutninger og spør og forstår, og jeg svarer og forklarer så godt jeg kan. Hver morgen løper vi om kapp til barnehagen, du foran og jeg hesblesende etter med barnevogna. Det er ikke sjelden det resulterer i knall og fall, men du reiser deg opp, børster skitten av knærna og løper like herlig videre. Utholdenheten din imponerer meg, og jeg er så glad for at du elsker å løpe! Selv når du løper fra meg, hundre prosent sikker på at jeg kommer etter og passer på – trygg på at jeg alltid er der om du trenger det. Jeg gjør så godt jeg kan, og det tror jeg du vet. Vi er et godt team, du og jeg. Ikke alltid enige, du er din egen lille person og sier i fra om det du vil – og det du ikke vil. Du tør å si i fra om du blir redd eller skremt, og tar i mot trøst, en egenskap jeg håper du tar godt vare på og tar med deg videre i livet.
_MG_7735Du er ikke redd for å ta i et tak der det trengs, og styrken din imponerer meg stadig. Jeg er så stolt over å være mammaen din, selv når vi begge står opp med feil bein og ikke er helt i humør. Det løser seg gjerne uten problemer, og så setter vi oss kanskje ned og leser en bok – og så blir det helt bra igjen. Du er så glad i bokstaver og bøker, og om ikke jeg leser for deg leser du selv. Vi kan sitte en hel time ved frokosten og leke med bokstavkort, lage tulleord og ordentlige ord, finne din bokstav og min bokstav. Når du ikke leser så synger du kanskje, og husker du ikke teksten lager du din egen. Melodien er den samme, og kommer du ikke på ord lager du tullelyder og koser deg med det. Du er så engasjert, så grei og blid. En sjarmør med et stort hjerte, fin og perfekt helt fra innerste innsiden og ut i hårtuppene! Jeg er så glad i deg og i å være med deg.
IMG_7646I natt har du overnattet hos bestekompisen din, men jeg var oppe tidlig og syklet ned så vi kunne spise bursdagsfrokost sammen, alle sammen. Pakker er blitt åpnet, piratballonger ble blåst opp og piratmuffinser fortært, og om bare et par timer kommer ‘sabeltante Ragnhild’, nabojenta, pappa og meg på grilling i barnehagen. Litt for å bli kjent med de nye foreldrene – men mest for å feire verdens beste og tøffeste treåring. GRATULERER MED DAGEN!

Kjærlighet

1883 meter over havet

Det skal ikke stå på engasjementet når to sykepleiere, en lærer og en spesialpedagogstudent bestemmer seg for å dra på fjelltur! Benedikte kjørte fra Sandefjord halv seks for å hente Isabel og Line i Tønsberg, og halv åtte – akkurat i det jeg tuslet inn på bensinstasjonen etter å ha levert Kasper i barnehagen – kom de for å hente meg. Vi kjørte opp til parkeringa på Stavsro, målet for dagen var selvfølgelig ingenting annet enn Gaustatoppen med sin flotte utsikt og knallgode vafler!IMG_8123Det var enda godt vi hadde iveren med oss, for vi så ikke toppen mer enn et par ganger store deler av turen opp, og tuslet for det meste for oss selv i sigende tåke og skyer. Men så, akkurat i det vi begynte å lure på om vi ikke nærmet oss toppen, var det akkurat som om noen bestemte seg for å børste all tåka til side, og de siste hundre meterne opp til turisthytta ble badet i strålende sol. Da kan dere tro det var jubel i gjengen! Slitne og meget fornøyde ble det selvfølgelig bildetaking til den store gullmedaljen, med sommerfugler i magen og glis så store at de neste gikk hele veien rundt.
IMG_8163 IMG_8176Etter masse latter og fnis og glede over å ha kommet opp til utsikten var det på tide med kaffe, vafler og lunsj, og det var da vi fant ut at dette her var så gøy at vi nesten må få til en ny tur en eller annen gang utover høsten. Vi har med andre ord fått blod på tann, og gleder oss så det suser etter til neste gang vi får mulighet til å samles og traske sammen rundt i vakker, majestetisk norsk natur. Vi funderer på Preikestolen, men vi har nok å velge i så dere får bare vente og se hvor neste ferd går!
IMG_8190Vi brukte forresten 1 time og 45 minutter både opp og ned, og regner med det er fordi vi holdt godt tempo, hadde korte pauser og passet på å spe på med god, dårlig humor der det måtte passe. Sprek ungdom!