Kjærlighet

NOTODDEN ♥

Fredag 30. juni tar jeg mine siste pust og steg som innbygger på Notodden, og det er. så. trist. Her har jeg bodd, traska, vært sjuk, vært lykkelig, studert, jobba og kjent på livets opp- og nedturer i fire år – og nå er det på tide å finne nye eventyr andre steder. Jeg flytter til Larvik, nærmere min besteste hjertesten, men alle (og jeg mener alle) dere jeg har blitt kjent med i denne fantastiske lille varme byen blir med meg i hjertet. Kanskje ikke verdens navle, men Notodden – jeg har forelsket meg i deg. Du har naturen, du har menneskene, du har hjerterom.

Jeg mener – seee på disse blidfisene da. Her har vi gått på tur rundt Tinnemyra og på Eikeskar, feira 17. mai, kost oss med verdens beste nabokatt (Kitty ♥), plukka blåbær og pynta gulrøtter. … snakker om Tinnemyra. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger du har gitt meg sjelefred. Med din vakre natur, høst, sommer, vinter og vår. Et pynta juletre på veien, tur på isen om vintern. Tåke, sol, varm vind og måker. Og menneskene; disse vakre menneskene jeg har møtt mens vi har bodd her. På voksenopplæringa, frivilligsentralen, Skoland, i barnehagen, i byen, på skolen – og ikke minst Mathea ♥ Og hallo, vi har sett Bare Egil synge «Arne går mot døra».
Høgskolen. Hvor ville jeg vært i dag uten den? Fra Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Sørøst-Norge, fra tillitsvalgt til campusleder. Fra ufaglært til spesialpedagog. Fra ‘tør ikke rekke opp hånda i timen’ til å holde tale for hele administrasjonen og studenter på campus. Fra kjenner ingen her til møtt de beste menneskene ever. Jeg trenger egentlig ikke si mer. Hjerte-hjerte. Halloooooo Telemark! Hvorfor er du så mye vakrere enn sjø og strand?? Okei da, sjø og strand står høyt på lista, jeg er tross alt fra Vestfolds kystlinje. Men Telemark altså, du har satt spor i dette blaute natur-hjertet for alltid ♥Så må vi ikke glemme hvordan du har tatt vare på meg gjennom flere perioder med sykdom. Fra betennelse i magesekken, via kyssesyken, til et treukers opphold på psykiatrisk. Og den gangen Kasper kutta seg i finger’n. Jeg holdt på å daue. Men han var så flink, og jeg har aldri vært stoltere over hvordan hjertegullet håndterte det hele ♥Mens vi er inne på temaet hjertegullet; her på Notodden har han fått venner for livet. De aller beste vennene man kan ha, som vi fortsatt har kontakt med selv om lillegullet (som begynner å bli stor, 5 år snart hallo) bor i Larvik. Åh ♥

Haha, dette innlegget kunne jeg egentlig kalt «Ode til Notodden». Men det er nå sant, jeg elsker deg Notodden. Det er på tide å ta farvel. Au revoir, på gjensyn, hasta luego, vi snakkes, suss og klem. Tårevått. Jeg kommer til å savne deg. Masse. Jeg kommer tilbake, no worries.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s