Bare Line · Kjærlighet

Akkurat nå

Jeg betaler regninger. Jeg vasker opp. Jeg tar i mot beskjeder, jeg smører matpakker. Jeg går aldri fra telefonen på dagtid i tilfelle de skulle ringe fra barnehagen. Jeg vasker klær og støvsuger gulvet, jeg henter og leverer, jeg er den som har ansvaret for at kjøleskapet er fullt.

Jeg lager frokost og jeg lager middag, jeg smiler og synger nattasanger når jeg aller helst skulle sovet selv. Jeg deler ut klemmer og trøst, jeg sier «jeg er glad i deg» og «sov godt og drøm søtt» mens jeg pakker dyna forsiktig rundt. Hver dag.

Jeg rydder, organiserer, tar ansvar og prøver å ha oversikt og kontroll. Er det nok skiftetøy i barnehagen? Når var egentlig den toårskontrollen? Hva skal vi ha til middag i morgen, hvordan kan jeg gjøre ettermiddagen så overkommelig og fin som mulig?

Jeg legger meg tidlig og jeg står opp tidlig, jeg passer på å sette av tid til meg selv og leter etter positive og fine ting i hver dag. Jeg skriver for å ikke føle meg alene, jeg deler tankene mine så de ikke skal være fullt så vonde å bære. Jeg deler gleder og jeg prøver så godt jeg kan å glede andre. Fordi det gir meg glede selv.

Men aldri så mange gode ord, meldinger og telefonsamtaler kan ikke gjøre noe når behovet for å selv bli tatt vare på melder seg. Når jeg skulle hatt en klem akkurat nå. En klem av typen «nå skal jeg holde rundt deg til du føler deg bedre nettopp fordi jeg er så glad i deg«.

Sannheten er, at noen ganger, og akkurat nå… så føler jeg meg skikkelig alene. 

Advertisements

10 thoughts on “Akkurat nå

  1. Huff, skulle ønske jeg kunne strekke meg gjennom skjermen og gi deg en skikkelig god klem nå <3 Du gir så mye av deg selv at du selv blir tom! Ikke glem deg selv oppi alle plikter og gjøremål a, skjønne. Hva vil DU, egentlig?

    Lik

    1. <3
      Nå måtte jeg tenke litt, og ja jeg deler mye, men det er også veldig masse jeg ikke deler. Akkurat på blogging og deling føler jeg selv at det er en fin balansegang mellom hva som ikke skal fram, og hva det hjelper å få ut og lufta. Jeg hadde jo ikke delt om det ikke ga meg noe tilbake (det har jeg prøvd før, og lært av :p).

      Åh, jeg vil krype opp i noens fang og glemme verden, jeg!

      Føler jeg må si at som regel går det greit, jeg passer på å "ta vare på meg sjæl" ved å gjøre ting JEG har lyst til. Jeg syns egentlig jeg er ganske flink til det! Men akkurat det behovet om fysisk kontakt, det får jeg jo bare ikke gjort noe med. Og det må jeg jo bare akseptere. Plutselig får jeg en klem og finner meg et fang og så blir det bedre :)

      Lik

  2. Vet du, jeg leser bare bloggen din. Jeg får bare innblikk i en brøkdel av tankene dine. Jeg kan ikke vite. Men likevel. Så framstår du for meg som skikkelig, innmari fin. Fin på utsiden er du, det ser vi jo alle, men også veldig, veldig fin oppi hodet. Eller i hjertet, som man jo sier.. Det var bare det jeg tenkte nå.

    Lik

      1. Åh, nei, ikke gråt! Eller, om det ble god gråt, så er vel det bra..uff..jeg skulle ønske jeg bodde litt nærmere. En vakker dag tar vi et bloggtreff ilag! :) Håper kvelden din blir fin!

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s