Kjærlighet

KID, del 1 av mange

Jeg har laget en egen kategori som heter «KID» (kurs i depresjonsmestring). Fra nå av vil alle innleggene med lange tankerekker som følge av at jeg har meldt meg på kurset, havne der. Jeg kommer også til å bruke KID i tittelen på alle, sånn at dere som ikke vil lese fort kan hoppe videre til noe som sikkert er litt hyggeligere å lese, fra hverdagen vår. Jeg vil gjerne understreke (for å forhåpentligvis unngå misforståelser) at så fort jeg trykker på «publiser» er tankene gjerne ute av hodet mitt, og jeg har det bra. Jeg nyter hverdagen og studiene, Kasper og sommerfugler og alt det der – jeg trenger bare å slippe ut litt steam innimellom og den beste måten for meg å gjøre det på, er ved å skrive det ned og så dele det med dere. Hvis du vil lese mer om hva jeg tenker om å dele, kan du ta en titt HER. Det er selvfølgelig også fritt fram å kommentere!

Alkoholmisbruk. 

Hva er egentlig det?

Det er ingen tvil om at jeg har hatt alkoholproblemer, eller problemer med alkolholbruk om du vil, men å si at jeg har vært alkoholmisbruker… Det er langt utenfor min komfortsone. Samtidig så høres det så innmari fjernt ut, nesten latterlig. Så ille var det vel ikke. Eller?

Akkurat den perioden der jeg drakk mest, drakk for å få sove, drakk for å glemme at livet var kjipt – akkurat den tiden er den verste å tenke tilbake på. Den tiden da jeg mistet kontrollen. Det er nettopp de minnene som sitter lengst inne. De som gjør vondest. De som er mest skremmende. De jeg vil snu ryggen til og aldri tenke på igjen. De jeg skulle ønske jeg ikke husket, som jeg skulle ønske jeg kunne late som ikke var der.

Noen ganger dukker de opp når jeg ikke vil at de skal, og sender meg rett inn i et tomrom av… noe. Noe jeg ikke klarer å definere. Følelser jeg ikke kan sette ord på. Det er ubehagelig, og nettopp derfor tvinger jeg meg til å tenke på dem, likevel.

Det første jeg gjorde var å skrive dem ned. Historiene fra A til Å. Så delte jeg litt muntlig med familierådgiveren. Plutselig fant jeg meg selv på sofaen til en barselvenninne og pratet med gråten i halsen om alt som hadde skjedd. Og overraskende nok så følte jeg meg litt bedre etterpå. Etter en stund kunne jeg ta meg en øl på en lørdag uten å være smådeprimert den følgende uka. Det begynte å gå opp for meg at jeg ikke hadde vært frisk. Jeg var psykisk syk.

Det var ikke så morsomt å innse dét heller. Det er fortsatt ikke spesielt kult. Av en eller annen grunn føler jeg meg skikkelig teit når jeg tenker at jeg ikke var frisk. Det er akkurat som om jeg prøver å bortforklare noe som var så rått, så ekte, så ærlig og så jævlig – med noe så enkelt som at jeg var syk.

Jeg tror det er restene som river og sliter litt i meg, dette er den siste kneika. I alle fall siste kapittel i historien om  «den gangen jeg var alkoholmisbruker». Jeg kan ikke skrive slutten enda, for den holder på akkurat nå. Det jeg kan gjøre, er å gå igjennom historiene en gang til. Jeg kan ufarligegjøre dem, dele dem. Håpe at noen andre får noe ut av at jeg kan beskrive hvordan det var for meg. Håpe at noen andre også kan se at det finnes et lys i tunnelen, men at veien så visst ikke er rosamalt og full av enhjørninger og regnbuer.

(PS: Første kursdag gikk strålende!)

Advertisements

8 thoughts on “KID, del 1 av mange

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s