Tenketid

Hva med gutta?

Jeg har ikke tenkt til å skrive en lang avhandling om hva jeg mener om bruken av ordet «fin» om og til jenter, der føler jeg både den ene og den andre siden av saken er blitt godt skrevet om både her og der, og kortversjonen av min mening om det er «alt med måte».

Men hva med gutta? En venninne av meg sendte meg videoen jeg har lagt inn nederst i innlegget for en stund siden, og jeg må innrømme at jeg ikke tenkte lenger enn at dette er en Amerika-ting, og at jeg sånn sett er enig. Men så leste jeg en bok som heter «Act like a lady – think like a man» av Steve Harvey (som forsåvidt handler om helt andre ting) og det var da jeg virkelig begynte å tenke på uttrykket «å manne seg opp».

Greit nok at forfatteren er amerikansk og skriver om hvordan ståa er «over there», men den traff noe i meg likevel. En ting er at jenter skal være fine og gutter skal være tøffe (misforstå meg rett, nå da), men at guttene liksom ikke skal få lov til å føle noe..?

Jeg vet ikke hvordan dette egentlig er i dagens samfunn, men jeg kjenner mange gutter (eller kanskje jeg skal kalle dem unge menn?) som tydelig har fått denne oppdragelsen. Du skal være noe, ha et mål, tjene og forsørge og for all del – ikke grine. Og hvis det skjer noe så må du «finne ballene dine» og «manne deg opp», og det bare er sånn.

Det jeg da lurer på: er det sånn nå også? Hvis jeg tar en tur i skolegården og ser på hvordan tiåringer snakker til og med hverandre, er det et sånt mønster jeg vil finne? Og hva mener dere om det?

Kasper får masse suss og klem hver eneste dag, han får høre at han er fin over gjennomsnittlig mye og det bekymrer meg egentlig ikke. Helt fram til jeg startet denne tankerekka, i det minste. For hva om han er «den eneste»? Og selv om jeg har et håp om at mobbing plutselig opphører å eksistere, så kjenner jeg at en litt småfeminin, kjærlig gutt i sin beste (tenårings)alder så absolutt står i risiko for nettopp mobbing. Og det er jo ikke akkurat en kul tanke.

Hvordan skal vi snakke til gutta?

Advertisements

6 thoughts on “Hva med gutta?

    1. Hehe, nei redd er jeg absolutt ikke, og det er ikke noe jeg bruker mye tenketid på, men likevel, noen ganger dukker det opp og da er det ofte greit å vite hva andre tenker om saken :)

      Lik

  1. Vet du, jeg har tre gutter. For meg har det å lære dem empati alltid vært en hjørnestein i mammarollebedriften. Men, og dette er i grunn litt vondt å innrømme, jeg har, i sene får-ikke-sove-nattetimer, undret på noe av det samme. «Gjør jeg dem en bjørnetjeneste ved å forsøke å forme dem slik, de er jo veldig empatiske i utgangspunktet, hva om de blir softe, for snille, ikke tør å si i mot» og så videre. I det uendelige. Men, jeg lander alltid på at jeg vil gjøre mitt for å oppdra omtenksomme og omsorgsfulle gutter som kan gå ut i verden og gjøre gode ting.

    Det hjelper også på den nattesøvnen at de bytter på å slenge hverandre inn i veggen ved jevne mellomrom….. :) Og, jeg kaller den nusselige, nydelige, fine, vakre, skjønne, pene, gode, snille, sterke, herlige, morsomme, tøffe, modige, flinke, snille, fjasete, gode, fantastiske heeeeele tiden. Som motvekt til de gangene jeg roper «hva i alle dage er det dere holder påååå med????».

    Lik

    1. Jeg er enig med deg, og jeg håper jo på en måte at om det skulle bli sånn, da, at jeg har klart å oppdra han til å kunne stå på egne bein og ikke ta til seg dritten som evntuelt blir slengt. For i min mening er empati en av de viktigste egenskapene vi kan ha, som vi vil komme langt med! Men vi må i tillegg være trygge i oss selv og kunne stå for det vi mener :)

      Lik

  2. Hmm.. Mange gode tanker her og også mange gode svar. Jeg hadde en liten peptalk med Kompis her forleden, min fostergutt på 11 år. Jeg fortalte at jeg som mamma ville at Knerten skulle bli god på skolen, sånn at han kunne få akkurat den jobben han ville ha. «Men det aller, aller viktigste for meg som mamma er at Knerten skal få mange gode venner. Fordi jeg vet hvor viktig det er å ha en god venn. Og akkurat det samme ønsker jeg for deg også Kompis. Fordi jeg er glad i deg.» Og skal mine gutter få gode venner, må de selv være en god venn. DET er en av mine viktigste oppgaver som mamma; å lære guttene hvordan man skal være en god venn..

    Lik

    1. Det er veldig sant, og veldig viktig tenker jeg. Det som er kjedelig da er om du faktisk er en veldig god venn, og ikke får noen venner likevel. Det skjer heldigvis ikke så ofte, men jeg vet at det skjer og det er noe av det verste som finnes..

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s