Tenketid

Refleksjon om å dele

For en stund siden postet jeg et innlegg jeg valgte å kalle «den vanskelige maten», for å lette litt på trøkket og for legge litt press på meg selv. Mat er godt, mat er viktig – og, uten mat og drikke, duger helten ikke!

Dessverre ble nettopp dette innlegget (som jeg har planer om å poste igjen ganske snart, med en splitter ny innledning) tolket litt feil, det ble sårt på en måte jeg ikke hadde sett for meg, og jeg valgte å fjerne det. Det gjorde igjen så jeg begynte å tenke litt på dette her med skrevne ord på en skjerm, og at jeg aldri kan være sikker på hvordan den som sitter på den andre siden, forstår det jeg har skrevet.

Jeg hadde ikke tenkt på at alvorlige innlegg og tekster om vonde ting kan bli misforstått, noe som igjen kan føre til tilbakemeldinger jeg ikke hadde regnet med å få. Jeg vet jo hva som ligger bak et av mine egne blogginnlegg, jeg vet om det skulle ligge noe mellom linjene, og jeg vet hvordan forhistorien til teksten egentlig er.

Derfor ble jeg plutselig slått av banen med tusen spørsmål som handlet om hvorfor jeg egentlig vil blogge om det som er seriøst og alvorlig, og kanskje til og med litt vondt. Jeg begynte å tenke på hvor min egen grense går, hvilke mulige misforståelser som kan oppstå, og om jeg er villig til å ta dem på strak arm og bruke energi på å oppklare dem. Eller avfeie dem, og la menneskene som leser denne bloggen tenke om meg som de vil.

Jeg begynte å tenke på om blogginnleggene fra dypet av hjernen er verdt å skrive, om det er meningsfullt å skulle dele tabubelagte tanker om temaer det er vanskelig å forstå seg på om man ikke kjenner til hvordan det er å føle seg litt på utsiden av det som er «normalt». Gir det meg noe å dele noen av mine mest private tanker med «hele verden»? Gir det noe til den som leser, i det hele tatt?

Jeg tror at det for den som er interessert, eller for den som føler seg helt alene i verden, for den som føler seg misforstått og tror at det ikke finnes noen som kan forstå hvordan han eller hun har det, så kan det være givende å lese om noen som har stått, eller står i, samme situasjon selv. For den som har en venninne, et familiemedlem, en elev eller en bekjent som har betrodd seg til en, men som ikke klarer å sette seg inn i situasjonen fordi han eller hun aldri har opplevd noe lignende, så tror jeg det kan være givende å lese om hvordan ting føles, hvordan tankene tar overhånd, og om hvordan livet føles håpløst. For hvis man aldri har opplevd å være deprimert, hvordan skal man da kunne forstå hvordan det er med mindre noen er villige til å dele?

For meg hjelper det å sette ord på ting, å sortere tankene. Da det stod på som verst i hodet mitt, hjalp det meg å lese andres erfaringer for å kanskje ta til meg noen tips og råd, men også for å vite at jeg ikke var alene. Det er ikke unormalt å ikke ha det bra, du er ikke ekstra teit fordi du er i en periode i livet hvor du sliter litt ekstra. Og selv om ingen av oss er like når vi ikke har det bra, så kan det være man finner noe som er ganske likt likevel, og da kan det være godt å føle at man ikke må utdype i det vide og det breie for at den andre skal forstå litt av hvordan du har det, eller hvorfor noe er vanskelig (jeg sikter til en egen erfaring her som jeg kunne tenke meg å dele, hvis dere kunne tenke dere å lese det?).

Så er det verdt det, misforståelser og det hele? Ja, det er det. Jeg snakker for meg selv, men jeg vet at noen bak en skjerm der ute var den ene for meg, og hvis det bare er en person som leser dette og føler seg litt bedre etterpå, eller reflekterer over sitt eget liv og får satt noen ting i perspektiv som gjør at de setter litt ekstra pris på det de har – ja, da er det absolutt verdt det. Misforståelser og det hele.

Advertisements

17 thoughts on “Refleksjon om å dele

  1. Reblogged this on Lammelårtanker and commented:
    Line skriver og reflekterer godt rundt åpenhet på blogg. Hva risikerer vi ved å vise sider av oss selv som for mange er skambelagte? Hvordan håndterer vi misforståelser og antakelser om oss selv, som ikke stemmer?

    Innlegget til Line er godt, så les det og si hva du mener i kommentarfeltet hennes.

    Du er også velkommen til å dele dine tanker med meg, om du ønsker det.

    Lik

  2. Hei!

    Takk for en fin bloggpost!

    Jeg ville gjerne dele den med mine lesere og vise dem inn til deg, så jeg reblogget innlegget ditt. Jeg har ikke gjort det før, så jeg visste ikke helt hvordan det ble seende ut. Gi meg beskjed dersom du synes for mye av ditt vises hos meg!

    Lik

    1. Hei!

      Det er selvfølgelig helt i orden, og det ser veldig bra ut. Jeg ble litt overrasket over at det ble tatt så godt i mot, så litt stum sitter jeg nå og takker og bukker og neier for reblogging! Takk!

      Lik

      1. Det var godt å høre! Jeg ble litt redd for at du skulle føle det ble for mye på min blogg. Jeg har bare trykket på Reblo-tegnet og ikke spurt om tillatelse. Egentlig rart at den ikke må godkjennes manuelt.

        Lik

        1. Jeg måtte godkjenne ping-back’en (er det ikke det det heter?), men bortsett fra det tror jeg det bare er å reblogge i vei. Litt rart egentlig ja.

          Lik

  3. .. men da tror jeg at du godkjenner at det står lenke til meg fra deg på din blogg (altså at rebloggingen/lenken er synlig for dine lesere), ikke rebloggingen i seg selv. Eller tar jeg feil?

    Uansett, nå har jeg lagt på et bilde til innlegget ditt. Det ser så mye bedre ut på bloggens forside.

    Lik

  4. Synes det er bra med litt tyngre innlegg. Synes spesielt det er flott i mammabloggverdenen som en motvekt til «i dag har vi lekt i sandkassa, se så søt han er i de nye regnklærne sine» ikke for det, slike innlegg er trivelige å lese, men blir litt kjedelig i lengden. Nå har jeg fulgt din blogg i nøyaktig to dager, men etter dette innlegget gleder jeg meg til fortsettelsen..

    Lik

  5. Det må da vel ikke være enten eller? Jeg synes det er flott med lette innlegg som er hverdagslige og ærlige, og innimellom dukker det opp en sår tematikk og emner som garantert er viktig for flere og da synes jeg blogg er et fantastisk sted å poste dette. I hvert fall hundre ganger bedre enn kryptiske meldinger på egen facebook- vegg?

    Få det sagt!

    Lik

    1. Jeg er helt enig med deg, men av erfaring er det ikke alltid alle som er enige med meg. Og om jeg skulle skrevet det jeg har på hjertet og BARE fått dårlige/negative kommentarer tilbake, da er det mulig jeg ikke hadde gjort det. Men det ser ut til at det er stemning for litt «tyngre» innlegg, så da kommer nok det jeg har på hjertet likevel!

      Lik

  6. Dette er helt i gata på et innlegg jeg selv skal skrive når jeg bare får hodet litt på plass (det har stormet litt her hjemme, men noen dager er jo sånn) og da håper jeg det er greit at jeg linker til dette innlegget? Jeg likte veldig godt det innlegget du skrev opprinnelig (som du har fått negative tilbakemeldinger på) og kan ikke skjønne helt hva som skulle stått mellom linjene, for det var et av de ærligste innleggene jeg har lest inne hos deg. Men så kjenner jeg ikke deg på ordentlig, og legger ikke inn en hel masse annet i tillegg til det du selv skriver. Håper du leser innlegget jeg forhåpentligvis kommer til å legge ut en av de nærmeste dagene, det skal ha et «fuck it»-budskap som særlig vi jenter innimellom har godt av å ta til oss.. :) Skriv veldig gjerne dypere og ærligere, så lenge du selv er komfortabel med det. Jeg har massssse jeg ønsker å dele, men må gå noen runder med meg selv først. Som du beskriver; «er det verdt det?». For det handler jo ikke bare om meg, når alt kommer til stykket.

    Lik

    1. Selvfølgelig kan du det! Jeg er overrasket over at det ble tatt så godt i mot, og gleder meg på en sær måte litt til å poste det andre (det er i farta, men fant ut at nå som det har storma på med lesere så får jeg spare litt på kruttet så ikke de går lei med eeen gang).

      Jeg gleder meg til å lese det du har planer om å skrive, alltid interessant å se hvordan andre ser på samme saken (og du pleier jo å skrive så godt!) :)

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s