Studentlivet

Er jeg resilient?

Noen dager er kjipere enn andre, selv om Kasper ikke knuser egg på kjøkkengulvet, tryner i det og blir smurt inn fra topp til tå (altså gårsdagen). Noen dager er kjipe på grunn av helt andre ting, og i dag er nettopp en sånn dag.

For det første så har bilen vært på verksted i dag, og som prikker over i’en (den sinnsykt dyre regninga) var det enda mer feil med den enn det jeg først trodde. Så da er det bare å spinke og spare, og jeg sier meg nok en gang takknemlig for at jeg har bestemt meg for så billige julegaver som mulig i år, laget med tid og kjærlighet. Selv om jeg har lyst til å gi gaver til hele 35 stykker i år, tror jeg at jeg må være strikt med meg selv og korte ned på den lista. Og det blir nok ikke julekort i år heller, så det får jeg vel bare spare til neste år. Eller sende ut en hel hau med kjipe julebrev uten bilder.

For det andre så har vi hatt forelesning om barn i sorg og krise i dag, og det inkluderte for det første en del sterke filmer om barn i forskjellige situasjoner, og for det andre en del egen refleksjon rundt akkurat dette temaet. Etter lunsj skjønte jeg at det begynte å virkelig gå inn på meg, og den siste halvtimen hadde jeg bare lyst til å sette meg ned og grine. Jeg har vært gjennom mitt, og selv om jeg er mye bedre så ligger det fortsatt nært i minnet og det er ikke noe jeg liker å tenke på, og spesielt ikke reflektere rundt.

Heldigvis hadde jeg en enda verre kræsj etter forelesning om resiliens, så denne gangen vil jeg si at jeg var litt mer forberedt. Jeg vet at alle mine reaksjonsmønstre er ting jeg kan bruke som erfaring når jeg en gang skal ut og møte andre barn eller ungdommer i sorg og krise, og det er der jeg prøver å legge fokus. Hvordan ville jeg likt å bli møtt av en voksenperson da jeg stod oppe i det som verst? Hvordan vil jeg starte en samtale, skape trygghet og en følelse av forståelse?

Men det er vanskelig noen ganger, det er det. 6 timer blir fort intenst, og noen ganger er det vanskelig å fokusere på at det er bak meg, og i fortiden. Nå er jeg her, og vil bruke alt jeg har erfart for det det er verdt. Dette er også grunnen til at jeg har tatt en pause fra NaNoWriMo. Jeg vet ikke hvordan handlingen skal være, men jeg vet hva boka skal handle om. Dessverre er det tydeligvis for nært meg i tid akkurat nå, og med tanke på hvordan jeg reagerer på det vi skal lære på skolen har jeg sett meg nødt til å legge det fra meg. Men, jeg har fått til en god start, det var gøy, og jeg kommer helt klart til å prøve å skrive den ferdig en dag!

Nå skal jeg fortsette å se på «Lie to me» («løgner» på netflix) for sikkert syvende gang, prøve å plukke opp noe lurt om såkalte «mikrouttrykk» og så krysser jeg fingrene for en god natts søvn og at Kasper ikke reagerer på 15måneders vaksine i morgen. God natt!

Advertisements

2 thoughts on “Er jeg resilient?

  1. «Kjipe» julebrev uten bilder er fortsatt julebrev og faktisk enda mer personlig enn de med bilde. For de med bilde på får du ikke plass til så mye å skrive, men på de uten bilde på kan du skrive en hel del mer, og slenge på en søt tegning! Håper det går bedre med deg i dag <3

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s