Uncategorized

I snakk med barnevernet

Etter tre kopper kaffe før klokka elleve om morran, måtte jeg nå rett og slett se meg nødt til å sette meg ned og roe nervene litt. Og fordi dagen i dag er ekstremt mye bedre enn i går (og det selv om gårsdagen ikke var så ille) så passer det seg virkelig å skrive et innlegg akkurat nå. Noe må jeg jo bruke denne energien på! Vasking har jeg bestemt meg for å spare til mandag, det er ryddig her så det blir ikke noe ekstra jobb. Flink!

Både Kasper og jeg bråvåkna av vekkerklokka klokka seks i dag, og hadde en fin morgen (jeg sovna bare én gang ved frokostbordet). Etter å ha kjørt han til barnehagen var det tid for møte med foreldreveileder på helsestasjon, etterfulgt av en «avslutningssamtale» hos barnevernet.

Det har seg nemlig sånn, at saken nå er henlagt! Jeg må innrømme at det er en deilig følelse, men samtidig så er jeg ekstremt takknemlig for at jeg ble tatt på alvor og videresendt av ambulant akutt-team til nettop, barnevernet. Dette er ikke noe jeg har snakket så mye om tidligere, rett og slett fordi fordommene mot barnevernet er alvorlige og mange. Jeg satt selv med en klump i halsen og takket ja til en henvendelse videre, som må starte med en bekymringsmelding. Det er ikke moro.

Etter mye om og men fikk vi endelig til et oppstartsmøte (ting tar tid serru, når man flytter fra et fylke til et annet), og der kom vi fram til diverse tiltak som kan hjelpe i min «situasjon» (det er jo et omtalt begrep å bruke, da det ofte er negativt lada, men i mangel på andre ord så får det gå for denne gang). Jeg har nå samtaler med foreldreveileder på helsestasjonen, og så er barnehagen på leit etter en passende barnevakt så jeg kan få starta på kor hver mandag. Er det ikke flott?!

I starten følte jeg veldig på at jeg brukte ressurser som andre har større behov for, men etter et par runder med meg selv kom jeg fram til at «føre var» prinsippet ikke bare gjelder andre, men også meg selv. På denne måten har jeg fått opprettet et støtte-nettverk rundt meg som jeg ikke hadde da jeg flytta hit, og jeg vet at jeg kan be om en klem på en dårlig dag, eller sende en melding og få snakket om det som eventuelt plager meg – uten å måtte legge ut i det vide og det breie på forhånd, og uten å føle at jeg unødig bruker av noens tid.

Alt dette er ting jeg ikke hadde fått til på egenhånd, og som et resultat av møter, samtaler og nå tiltak – er jeg mye tryggere i rollen som alenemor på et sted jeg ikke kjenner så mange. Så dette er min egen personlige glad-sak, og jeg vil rette en stor TAKK til barnevernet som tok seg tid til å hjelpe meg, der jeg følte jeg trengte det som mest.

Hurra for barnevernet!

Advertisements

One thought on “I snakk med barnevernet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s