Foto · Hverdag

Voksen, jeg?

Jeg må innrømme at noen ganger, så savner jeg å bo på Langestrand (eller Long Beach, som jeg liker å si). Ikke bare fordi det var litt nærmere nære og kjære, men også på grunn av utsikten. Det å våkne til dette, er det ingenting som slår;

IMG_0427

IMG_0690 IMG_0693

Jeg liker faktisk disse bildene så godt at jeg har fremkalt dem og gitt dem hedersplass midt i albumet til Kasper. Han var jo også mindre på denne tiden, så det var ikke noe problem og bare sitte og se. Gjerne med radioen i bakgrunnen, kaffe i koppen, med varmen og spraket fra ovnen i bakgrunnen. Hadde aldri trodd jeg skulle savne vinteren, så istedenfor å skravle mer rundt akkurat det, så kan jeg jo si at grunnen til at jeg drar disse bildene fram igjen – er fordi i dag var det ekstra greit å bo på Notodden! Bare se på dette;

IMG_2230

Det kan jo nesten måle seg med Larviksfjorden, kan det ikke? Dessverre så har jeg selvfølgelig helt glemt å lade batteriet til speilrefleksen, men hvis det blir flere kvelder som denne så må jeg jo nesten bare få dratt det fram igjen. Jeg er veldig glad i det nye Canon kameraet mitt, men det er liksom ikke noe som slår den gode gamle speilrefleksen. Det betyr selvfølgelig at jeg også ønsker meg et passe stort tripod (ikke for stort) og en ekstra minnebrikke til bursdagen min. Så veit dere det.

I kveld har jeg vært på mitt aller første foreldremøte som forelder, og jeg skal innrømme at jeg gjorde det jeg er aller best på: jeg grua meg, jeg. Heldigvis så gikk det veldig fint, og jeg syns selvfølgelig at det var ekstra spennende med gjennomgang av årsplan og så videre – fordi jeg kunne knytte mye av det opp mot det vi lærer på skolen. Jeg var også flink og sa absolutt ingenting når to foreldre skulle velges til foreldreutvalget selv om jeg hadde kjempelyst, så vi får heller se til neste år.

Det var utrolig rart å sitte der og liksom skulle være det dem kaller voksen. Jeg er 21 år (tviholder på ungdomsåra, lenge til bursdag enda) og student, og skal liksom være ansvarlig og moden og godt foreldremateriale. Jeg må innrømme at jeg syns jeg gjør en passe god jobb altså, men så er jeg jo kjent for å legge lista litt vel høyt også. Kun det beste til sjefen! Men det er veldig rart. Veldig rart. Og litt merkelig. Og moro da. Og givende, ikke minst.

Svada.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s