Hverdag

Murphys Lov

For de som ikke vet, så går Murphys lov kort sagt ut på at «det som kan gå galt, kommer til å gå galt». I dag føltes det akkurat sånn. Det som kunne gå galt, gikk galt.

Kasper våkna klokka fem. Forelesning var kjedelig. Jeg ble sur – antageligvis fordi underbevisstheten min plasserte Kasper i en risikogruppe fordi han har en «deprimert» mor som i tillegg er aleneforsørger (sånn går det når man skal vie en hel dag til resiliens), kneet svikta meg og jeg måtte ta på meg noe annet enn bukse: det eneste skjørtet mitt er i Oslo. Kasper skremte livsskiten ut av meg når han gjemte seg bak døra ute mens jeg lette febrilsk med kun én sokk og singlet på, poteta jeg skrelte spratt ut av hånda mi, traff kanten på kaffekoppen som oversvømte gulvet. Kasper knuste Knerten-skåla si og det ble porselensbiter overalt. For ikke å nevne badet som er en eneste lang remse med dopapir. 

Nå sover’n heldigvis, for det er jo ikke akkurat hans skyld at jeg har en dårlig dag i dag. Og så har jeg funnet ut av hvor alle sokkene mine blir av; de er helt garantert i støvsugeren. SCHWOOP sa det, og så manglet jeg enda en hvit sokk. Ikke snakk om å gidde å grave ut den i dag. Til slutt måtte jeg bare gå ut av huset, så vi spilte litt fotball og tusla innom Tonje en liten tur. Det hjalp det altså. Og så, rett før han skulle legge seg – så klatra han opp i sofaen. Nå blir’e andre boller.

IMG_2125

Jaja.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s