Kasper

Små barn, store gleder

Om det ikke var nok å så smått å begynne med krabbing, så bestemte Kasper seg rett og slett for at det var på tide å gå litt langs stuebordet også. Etter at han kom hjem i går lot jeg han leke litt på gulvet etter kveldsmat (mens jeg «bare» skulle sjekke Facebook på pc’n, ikke sant), og plutselig ser jeg et veldig blidt hode stikke opp over bordkanten, og etter mye banking i bordet og latterkuler og lykke over å endelig ha klart å komme seg opp – så var det jaggu på tide å bevege seg litt bort over også!

_MG_0878Nå går det altså veldig fort i svingene på det motoriske, det er nesten så det går for fort. Men jeg må si nesten, for det er så moro at jeg kan ikke annet enn å le med! Det blir nok som presten sier, «han der går nok før han runder året!». Når det kommer til vinking, klapping og prating derimot, går det ganske sakte. Eller, det går ikke i det hele tatt. Men det gjør ikke noe, det er jo mye morsommere å bevege seg rundt! (og kaste alle lekene utover hele stuegulvet!).

Mens vi venter på vinking får vi heller øve på at ikke alle knall og fall gjør like vondt, og at når man bestemmer seg for å rive tørkestativet overende kommer det en sinnsykt høy og skummel lyd. Men det gjør ikke vondt, det heller.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s